Travelling Oburonies

Tenkte det var på tide med et litt mer utfyllende innlegg om hva vi faktisk driver med om dagen :)

Som vi har nevnt tidligere så ble det mer lærerarbeid på oss enn det vi hadde sett for oss. Nesten alle klassene har en ghanesisk lærer, men det er stort behov for ekstra hjelp. Vi har sammen fått/tatt ansvar for Class 2 (tror dette tilsvarer 2.klasse i Norge).
I klassen vår har vi elever i alderen 7-14 år. Det vil si at de har prøvd å gruppere dem etter hvilket nivå de er på, men fremdeles er nivået innad i klassen veldig forskjellig. Lærerne virker ikke til å bry seg om dette og det gjør læringen ekstra utfordrende.

Class 2 – noen mangler, noen er sure og leie og noen gjemmer seg :)

Det gikk ikke mange dager før vi fant ut at egentlig ingen i klassen kan lese eller skrive. Flere har til og med problemer med alfabetet. Vi tror mye av årsaken til dette ligger i at elevene hovedsakelig lærer å memorere ting. De klarer ikke koble ord, lyd og bilde (vet ikke om dette gir mening :) ). Så til syvende sist henger de ikke med i noen av fagene.

Vårt foreløpige mål er å lære så mange som mulig grunnleggende lese- og skrivekunnskaper. Hvis vi får til dette har vi klart noe STORT!! Og hvis ikke så prøvde vi iallfall :P
I utgangspunktet er det engelsktimene vi har ansvar for, men vi hjelper også til i de andre fagene. Til og med Twi (det lokale språket).

Vi startet helt fra scratch med alfabetet og små og store bokstaver. Har så vidt begynt å gå videre med enkle ord og korte setninger, som vi knytter opp mot bilder. Ps. takk til Liv Janne (mor til Linda) for god hjelp :) Kan allerede se litt framgang hos noen av elevene, og det er kjempe gøy! Siden vi ikke straffer barna med «stokken» når de oppfører seg dårlig, har vi heller ikke like mye respekt som de ghanesiske lærerne. Den skikkelig strenge tonen kommer derfor daglig frem, så vi er alltid like overlykkelige når barna ikke hater oss på ettermiddagen. De sier overraskende nok at det er godt når vi er der og hjelper dem.

Sånn går det når Betty gjør leksene for noen. Dette er visstnok en «caw», eller «cow» som vi gjerne liker å kalle den. Den stakkars jenten fikk karakter 2/10 for tegningen! Good job Betty :)

«No, I’m not doing it for you!»

Uansett hvor frustrerende klassen vår kan være har vi blitt utrolig glad i dem. Det er en fantastisk følelse når barna forstår og får til noe. Så blir de ekstra stolte når vi skryter av dem (ros er en mangelvare på denne skolen).
Når skolen er over samles de fleste elevene ute på plassen for en assembley der de sier Fader vår sammen. En fin måte å avslutte skoledagen på.

After-school-fun :)

Assembley

Litt sånn utenom skolen merker vi at dagene begynner å gå fortere. Vi har endelig klart å lære oss mange navn, og vi føler oss mer og mer knyttet til barna. Har funnet en slags rytme på ting – og til dere som trodde vi skulle på ferie; vi er bokstavelig talt våkne når hanen galer (ca.05.05 hver morgen) :). Vi er lærere fra 09.00-14.00-isj, har lunsj, for så å gå bort igjen til Potters der vi leker med barna og hjelper med lekser og plikter. Det hender også at vi tar en tur på markedet for å kjøpe frukt og slikkepinner i løpet av dagen. Rett etter kl.18.00 blir det mørkt, så vi sørger for å være hjemme til da. Hender vi tar en dusj :P så dukker etter hvert middagen opp på bordet. Sånn ellers om kveldene prøver vi å være sosiale med de andre volontørene før vi trekker oss tilbake til vår egen hjemmekoselige «bunkers» (rommet) :).