Travelling Oburonies

Man kan virkelig aldri forberede seg på hva som møter når en reiser fra et land som Norge til et land som er totalt annerledes på alle måter.

Første natt tilbrakte vi i et volunteerhus i Accra. Morgenen etter var det pannekaker, frukt og kaffe til frokost, etterfulgt av en orientering om regler, språk, kultur og diverse info om landet og programmet vårt.

Deretter gikk turen til Dodowa som er landsbyen vi bor i. Barnehjemmet Potters Village ligger et par minutters gange fra huset vårt. Foreløpig har vi enerom (awsome), men deler hus med fem andre frivillige. Vi er selvfølgelig eldst, no surprise there =)
Auntie B lager mat til oss tre ganger til dagen, med hjelp av noen jenter fra Potters. Foreløpig er Ghanesisk mat helt innafor. Menyen er den samme hver uke, så vi må muligens variere det med litt restaurant besøk innimellom.

Når det kommer til oppgavene og opplegget vårt så er det mye mindre struktur enn vi hadde sett for oss. Skolen startet denne uken, og fordi det er mangel på lærere kan det se ut som at det blir både «child care» og undervisning på oss. Dette kan bli veldig utfordrende, frustrerende og forhåpentligvis spennende. Skolen holdes på barnehjemmet og det er ingen klasserom, så all undervisning skjer på et lite uteområde. Vi fikk tildelt hver vår klasse, så var det bare å sette i gang. Lenge siden vi har hatt så lite peiling på hva vi driver med :P Det eneste vi vet sikkert er at vi må legge fra oss det skolesystemet vi er vant med og prøve å få det til å fungere på afrikansk vis.
Selv om vi blir frustrert over mangel på system, lærebøker, dårlig klasseinndeling og omgivelser som ikke akkurat er stimulerende for læring så blir vi aller mest frustrert over at dette er det eneste alternativet disse barna har. Med mindre de er heldige og blir sponset.

Ettersom vi bare har vært her en liten uke (føles som en måned) er alt fortsatt veldig nytt. Ting vil sannsynligvis bli lettere når vi kommer skikkelig inn i rutinene, det merker vi allerede.

En hel uke uten internett førte til abstinenser, så vi måtte ta turen til hovedstaden Accra. Dette var vår første skikkelige erfaring med det lokale transportmiddelet Trotro; en minivan som helst skal være full før den kjører dit den skal. Så man må være forberedt på mye venting. I Accra ble vi møtt av et kaos med folk, mye forurensning og en ubeskrivelig lukt av alt mulig :P Etter en tur på markedet tok vi et avbrekk fra den lokale maten og koste oss på Sunshine Salads (s­andwich, pommes frites og salat har aldri før smakt så godt). På Accra Mall kjøpte vi nye smarttelefoner som vi kan fylle på med internett og bruke her i Dodowa…YEAYJ Fikk også hamstret inn et lite lager med snacks. Dette tok en hel dag, TIA (This Is Africa)!!

Ser frem til en ny uke, aldri godt å vite hva som venter.

Små glimt fra livet her nede:
– Frustrasjonen over afrikansk tid
– Høy luftfuktighet, altså konstant klam hud og fett hår (ønsker kvisene velkommen:P)
– Renslighet er plutselig ikke så viktig (kjære foreldre, slapp av, vi bruker mye antibac og skal ikke bli syke) Klarer muligens slutte å bite negler.
– Den interessante blandingen av kloakklukt, matlukt og svette som konstant omringer oss
– OBURONI!!! Som betyr utlending
-Drikker vann fra poser
– Bucketshower
– Regler for do-bruk: Så lenge det er gult; bare la det ligge J
– Den herlige lyden av geiter, skrikende barn og hane på morningen
– Den klaustrofobiske følelsen av å sove inni en lakenpose inni en trang myggnetting
– Strømmen går OFTE, det resulterer i svetting på nettene.
– Våkner i 5-6 tiden, og legger oss i 20 tiden…nå er klokken snart 21, så vi er harde på ranglingen i dag.

Btw, vi er fullt klar over at vi har skrevet Oburonies feil i nettadressen, men siden klokken har passert 21 orket vi ikke begynne på ny. haha:)