Travelling Oburonies

Helt surrealistisk at det er desember, og vi svetter i 40 grader :p Klin umulig å få julestemning i denne varmen. Det nærmer seg jul og eksamenstid for barna, så den siste tiden har vi prøvd å oppsummere engelsk, matte, RME (religion and moral education) og naturfag. Endte selvfølgelig opp med å måtte lage eksamener til klassen vår. Spendt på hvor mange som skylder på oss når de får mesteparten feil:p
Det har vært ekstra lite struktur på skolen i det siste så vi vet egentlig aldri når vi skal undervise. I tillegg dukker det stadig opp dager som skal markeres. For et par uker siden var det International Children’s Day og nå på fredag skal vi feire Farmer’s Day. Disse happeningene er veldig gøy, men også litt slitsomme.

Klar for tog.

Avslutter international childrens day med jollof rice:)

Som vi skrev sist gang har vi nå hatt to helger med utflukter. Første turen gikk til Cape Coast. Tok oss ca. 6 svette timer å komme oss dit, men det var absolutt verdt det. Her besøkte vi Kankum nasjonal park og Afrikas eneste canopy walk. Den besto av 7 smale og vinglete hengebroer fra tre til tre, ca.40m over bakken. Skrekk og gru!! Noe av det mest nervepirrende vi har gjort ever, men utsikten var utrolig flott og vi er glade vi gjorde det.

Ikke litt redd en gang:p

Fantastisk utsikt!

Hilste på noen krokodiller på vei tilbake

Vi hadde også en guidet tur i Cape Coast Castle. Det var opprinnelig et handels fort for gull og elfenben drevet av europeere. Senere gikk det over til slavehandel. Ganske sterkt å høre guiden fortelle, og spesielt å gå inn i de forskjellige rommene hvor de stuet slavene som sild i tønne. I noen av rommene var det skikkelig tungt å puste, vi kunne se kloremerker/bitemerker på vegger og gulv, og den klaustrofobiske følelsen var overveldende.

Cape coast castle

Heilt normalt med griser på stranden:p

Sist helg dro vi tilbake til Kokrobite Beach og Big Milly’s Backyard. Her var hovedmålet vårt å slappe av, spise god mat og drikke masse ananas juice :) Det var DIGG!
Begge helgene har vi pustet frisk sjøluft i lange drag og kost oss i solen med lyden av bølger. Vi har hatt to skikkelig «treat yourself» helger med disse gastronomiske høydepunktene: Bofrot, fanice, plantain chips, italiensk pizza, pasta, salater med oliven og fetaost, crepe med banan og sjokolade, ananas juice, cinnamon toast, sjokolade-banan milkshake etc. Ja vi tok litt av :p

Ubeskrivelig god:)

treat yourself:)

Reggae night

Begynner å bli klar for å komme hjem. Nedtellingen har begynt og det er 16 dager til hjemreise :)

Begynner å bli litt treige med oppdateringene, men det er ikke egentlig så mye nytt å fortelle om. Har mange småhistorier på lager, men det blir veldig mye å skrive ned. Viser derfor hverdagen i bilder denne gangen :)

Har færre sånne dager nå :)

Vi har fått arbeidsplan i huset.

Flinke Foster lager benk i «hagen» vår :)

Konge å komme hjem til dette etter en slitsom tur på immigrasjonskontoret. We love our roommates :)

Ingen kjære mor hær, alle vasker sine egne klær :p Bra jobba Desmond og Augustin!

Daniel, Lucky og Janet i oppvasken. Litt mer oppvask her enn hos en familie på fem.

Håret får ikke gro lenge før det må av igjen :p

Stor happening sist uke da en haug med politidamer kom med donasjoner. Skikkelig festdag :)

Donasjoner på utstilling. Jubel og Glede :)

Busted! :p

Full konsetrasjon i brevskriving. Liz var den heldige denne gangen. Legg merke til veggen :p

Kan forstå viss de hadde problem med å svare på spørsmålene..hvor er bildene?

Noen dager svetter vi så mye at vi må ned å stå/sitte i elven.

Søndagsskolen. Repeter repeter repeter! Denne gangen var det memorering av salme 41.1 :)

Oppdrag malariatest. Noen ganger er enklere enn andre. Her måtte vi tilslutt bare gi opp.

Sist men ikke minst: BOFROT (tidligere kalt ballfruit).. «JA eg vil ha fira!!»

Vi kom ikke på noe å avslutte med, så det var det :) Skal forresten på utflukt de neste to helgene, og viss alt går etter planen vil vi legge ut noen ganske kule bilder etterpå :p

Det føles veldig rart at vi allerede er halvveis. På en måte har tiden gått skamfort, men på en annen måte føles det som vi har vært her mye lenger en 7 uker.

Ting har gått seg litt til siden «Rock bottom», men vi har vel innsett at dagene her alltid vil gå opp og ned.

Hverdagslivet kort oppsummert:

• Skoledagene har forandret seg en del siden sist. Læreren i klassen vår er blitt syk/gravid(?) så vi har overtatt styringen og må undervise i nesten alle fag. Twi og fransk slipper vi heldigvis :p Har ikke helt kontrollen på hva vi driver med og har absolutt ikke kontroll på ungene så her er det rom for forbedring. Siden vi ikke slår ungene har vi endt opp med å sende dem i et hjørne, eller ut av klassen resten av dagen når vi ikke orker kjefte mer.
  

  Dypt konsentrert, men kun i Creative Art timene :p

  

Alternativ straffemetode; spring i ring til læreren sier stopp

• Helgene brukes ofte til å koble av fra skole/barnehjem. Vi reiser ofte til Accra på lørdagen, enten for å gå på marked, spise på Sunshine salad og Pinocchio eller slappe av med wifi på Accra Mall. Søndagen starter ofte med klesvask og resten av dagen slapper vi som regel av. Tar gjerne en liten tur til barnehjemmet for å henge med kidsa :)

Trotro :p

Madina – Her er det alltid masse liv

Cultural market i Accra

Betty blir lurt :p

Sunshine Salads – Heaven on earth :p

På kino og ser Gone Girl – Fantastisk avkobling :)

• Siden magene våre tydeligvis ikke er helt fornøyd med all oljen som er i maten her nede er det godt vi har de lokale alt-mulig-buene å slå oss løs i. Kjeks, plantain chips, fanIce og slikkepinner er alltid tilgjengelig.

Alt-mulig kiosk

Smågodt :)

• Her i Ghana har vi lært oss sette pris på respekten som damer har i Norge. Ikke uvanlig i løpet av en dag å få diverse slengbemerkninger fra passerende menn. Dette kan være alt fra plystring, «hvesing», kysselyder, «I love you», «marry me», «can I be your boyfriend», random bootie touch o.l.
  De som er tøffe nok til å komme bort å snakke med oss er veldig pågående, tar ingen hint eller avvisninger og tror oss ikke når vi sier vi er gift :p

Kjøpte oss noen jalla «gifteringer»…får å se om det hjelper!!

• Ting vi savner og setter veldig pris på i Norge
  – Grønnsaker og fisk
  – Grovt brød/knekkebrød med ost
  – Lime kesam, bær, smoothie som ikke smaker spy :p
  – Kjølig soverom om natten, strøm som alltid virker
  – Rolig nabolag
  – En hel dag uten å svette
  – FRISK luft!!!!!
  – Hud som ikke er dekket med myggstikk og maurbitt
  – At ikke alt vi har, inkludert oss selv, er dekket med små gule maur
  – Vaskemaskin
  – FAMILIE OG VENNER!

• Ting som er helt innafor i Ghana
  – Do som ikke skyller ned (utenom at vi er de eneste som gidder å fylle opp bøttene med vann)
  – Bucketshower
  – Å ikke ha skikkelige speil, hårføne, rettetang (Betty slo sin egen rekord og gikk 2 uker uten å vaske håret :p)
  – Sol nesten hver dag
  – Imøtekommende og vennlige folk (bortsett fra en del menn)
  – Naturen
  – Ball fruit (en slags fritert bolle), fanIce, plantain chips
  – Lave priser; Ball fruit 1kr, fanIce 2kr, plantain chips 2kr, en god time på Tro 5kr, ca.5 GB internett 100kr
  – Nye venner/roommates
  – Barna på Potters
  – Utfordringer vi forhåpentligvis vokser på
  – Pannekakene vi får til frokost tirsdag og fredag
  – Snart plukkeklare mangoer på treet i gardsrommet :)

Har masse mer på lager, men må spare litt til vi kommer hjem, evt. til neste blogginnlegg :p

Vil på forhånd advare om at dette kommer til å bli et innlegg hvor vi får ut litt frustrasjon :p
Vi synes det er viktig å være ærlige og få frem både de gode og vanskelige sidene med å være her.

Tiden vi bruker på Potters er veldig fin, men har en tendens til å gå opp og ned. Barna kan ha veldige humørsvingninger, noe som er forståelig i og med at de har sine forhistorier og lever «oppå» hverandre 24/7. Til tross for at vi vet dette, går det fortsatt innpå oss de dagene de helst ikke vil ha noe med oss å gjøre. Blir til at vi tar det personlig selv om vi innerst inne vet at det ikke handler om oss. Det som er mest frustrerende er at når vi spør dem hva som er galt så får vi ingen svar; det er derfor vanskelig å komme til bunns i problemet. Det er veldig vanlig at barna blir slått mens vi er der, for alle mulige ting, og for oss er det vanskelig nok i seg selv å takle. Det som er enda verre er tanken på hva som muligens skjer når vi ikke er der, ettersom vi har vært ganske tydelige på hva vi mener om straffemetoden.

Etter slike dager hadde det vært godt å komme hjem til et dramafritt hus. Sånn har det ikke vært i det siste, noe som førte til den verste søndagen så langt. For en ukes tid siden måtte vi gi fra oss det hjemmekoselige rommet vårt som vi var så glad i. Det kom 3 nye volontører, der i blant en gutt, og reglene sier at gutter og jenter ikke skal dele rom. Da ble det naturlig at han fikk vårt rom siden det var det minste. Vi flyttet inn til de to jentene som har vært her lengst, noe som egentlig ikke var et problem, vi var bare blitt vant med å ha et sted der vi kunne trekke oss bort når vi trengte stilletid.

Det som tok knekken på oss på søndag var muligens en blanding av mange ting, men spesielt det å dele hus med folk som er så totalt forskjellige fra oss. Og da snakker vi absolutt ikke om de to vi deler rom med. Vi forventet selvfølgelig ikke å møte på masse folk som er helt like oss, men så heller ikke for oss at vi skulle ende opp i en skikkelig såpeserie. Slik vi opplever det er det ulike personligheter som krasjer, og når noen da ikke er stand til å respektere ulikhetene blir det mye drittsnakking og dårlige «vibes». Rett og slett litt ungdomsskole tendenser. Og det var IKKE dette vi kom hit for. Var kanskje for mye å forvente at alle som kommer som volontører er ydmyke og respektfulle i møte med de andre volontørene?! Vi kunne nevnt mange spesifikke hendelser i forhold til dette, men det blir alt for mye utlevering av folk, og det er sikkert heller ikke så interessant å lese om :p

Anyway…vi var langt nede, og vurderte seriøst å reise hjem. Det som gjør at vi fremdeles er her, og sannsynligvis blir værende, er at vi har hverandre og to fantastiske jenter på rommet. Vi er heller ikke i tvil om at all forbønn og gode tanker gir masse styrke, så det setter vi utrolig stor pris på.
De siste dagene har vært bedre og etter møte med IVHQ (organisasjonen som har utplassert oss) har alle med å oppføre seg :)

Satser på at ting går seg til nå og at neste innlegg blir litt mer muntert :)

Etter å ha vært i Ghana i 4 uker var det på tide med en skikkelig frihelg. Kokrobite er en liten fiskelandsby 3 mil vest for Accra. Mange turister, backpackere og volontører kommer hit for bl.a. strendene og den reggae prega stemningen. Big Milly’s backyard er en kul og relativt billig plass å bo når du er her.

Vi digga plassen ved første blikk :)

Welcome to Big Milly’s

Hytten vår :)

Do og dusj med godt innsyn, under åpen himmel :)

Jallabuene!

Lørdag morgen fikk vi med oss en guide til Solo Monkey Forest. Endelig skulle Lindas drøm om å se ville apekatter gå i oppfyllelse :p Etter mye lokking, venting og vandring i «jungelen» dukket de endelig opp.

På vandring…i flipfloper!

Endelig dukket det opp noen :)

Var mye «shower» i luften hele dagen så vi gjorde ikke så mye annet enn å slappe av, rusle litt i gatene, småprate med andre oburonies og myse/shoppe i «jallabuene». På kvelden spiste vi pizza på Italiensk restaurant mens vi ventet på reggae night!
Ingen tvil om at afrikanerne er født med rytme og bevegelse i kroppen. Så vi stod der bare som noen stokker og nøt stemningen. Fikk forresten tidenes beste tilbud denne kvelden. Ei ghanesisk jente kom bort og pratet litt med oss, før hun fortalte at hun har en venn som skal lage en musikkvideo og ønsker hvite jenter til å danse i den. Holdt på å le oss ihjel!! :) Vårt argument om at vi ikke kan danse betydde ingenting. «Everyone knows white people can’t dance». Men nei, kommer ikke til å gjøre det :p

Heilt rått!!

Merkelig å se så mange hvite folk på samme plass! Vi møtte canadere, en svenske, noen fra Nederland, Tyskland, England, Frankrike, Togo, Østerrike++ Føreløpig ingen nordmenn. Spennende å høre deres tanker og erfaringer med Ghana. Virker som vi har mye de samme frustrasjonene og gledene.

Sånn ellers siden sist, utenom å hjelpe til på skolen og barnehjemmet har vi børsta litt støv av husmorskillså våre. Vasket vegger og gulv på rommet, og byttet ut de grusomme gardinene med noen friskere hjemmelaga. Vi investerte også i nye laken og puter til sengene. Det er en god følelse å ikke måtte krype inn i den trange, rakna lakenposen lenger. Selv om vi sprayet hele rommet med insektsspray, klarer diverse ekle småkryp fortsatt snike seg inn.

Seigliva liten ekling!

Tenkte det var på tide med et litt mer utfyllende innlegg om hva vi faktisk driver med om dagen :)

Som vi har nevnt tidligere så ble det mer lærerarbeid på oss enn det vi hadde sett for oss. Nesten alle klassene har en ghanesisk lærer, men det er stort behov for ekstra hjelp. Vi har sammen fått/tatt ansvar for Class 2 (tror dette tilsvarer 2.klasse i Norge).
I klassen vår har vi elever i alderen 7-14 år. Det vil si at de har prøvd å gruppere dem etter hvilket nivå de er på, men fremdeles er nivået innad i klassen veldig forskjellig. Lærerne virker ikke til å bry seg om dette og det gjør læringen ekstra utfordrende.

Class 2 – noen mangler, noen er sure og leie og noen gjemmer seg :)

Det gikk ikke mange dager før vi fant ut at egentlig ingen i klassen kan lese eller skrive. Flere har til og med problemer med alfabetet. Vi tror mye av årsaken til dette ligger i at elevene hovedsakelig lærer å memorere ting. De klarer ikke koble ord, lyd og bilde (vet ikke om dette gir mening :) ). Så til syvende sist henger de ikke med i noen av fagene.

Vårt foreløpige mål er å lære så mange som mulig grunnleggende lese- og skrivekunnskaper. Hvis vi får til dette har vi klart noe STORT!! Og hvis ikke så prøvde vi iallfall :P
I utgangspunktet er det engelsktimene vi har ansvar for, men vi hjelper også til i de andre fagene. Til og med Twi (det lokale språket).

Vi startet helt fra scratch med alfabetet og små og store bokstaver. Har så vidt begynt å gå videre med enkle ord og korte setninger, som vi knytter opp mot bilder. Ps. takk til Liv Janne (mor til Linda) for god hjelp :) Kan allerede se litt framgang hos noen av elevene, og det er kjempe gøy! Siden vi ikke straffer barna med «stokken» når de oppfører seg dårlig, har vi heller ikke like mye respekt som de ghanesiske lærerne. Den skikkelig strenge tonen kommer derfor daglig frem, så vi er alltid like overlykkelige når barna ikke hater oss på ettermiddagen. De sier overraskende nok at det er godt når vi er der og hjelper dem.

Sånn går det når Betty gjør leksene for noen. Dette er visstnok en «caw», eller «cow» som vi gjerne liker å kalle den. Den stakkars jenten fikk karakter 2/10 for tegningen! Good job Betty :)

«No, I’m not doing it for you!»

Uansett hvor frustrerende klassen vår kan være har vi blitt utrolig glad i dem. Det er en fantastisk følelse når barna forstår og får til noe. Så blir de ekstra stolte når vi skryter av dem (ros er en mangelvare på denne skolen).
Når skolen er over samles de fleste elevene ute på plassen for en assembley der de sier Fader vår sammen. En fin måte å avslutte skoledagen på.

After-school-fun :)

Assembley

Litt sånn utenom skolen merker vi at dagene begynner å gå fortere. Vi har endelig klart å lære oss mange navn, og vi føler oss mer og mer knyttet til barna. Har funnet en slags rytme på ting – og til dere som trodde vi skulle på ferie; vi er bokstavelig talt våkne når hanen galer (ca.05.05 hver morgen) :). Vi er lærere fra 09.00-14.00-isj, har lunsj, for så å gå bort igjen til Potters der vi leker med barna og hjelper med lekser og plikter. Det hender også at vi tar en tur på markedet for å kjøpe frukt og slikkepinner i løpet av dagen. Rett etter kl.18.00 blir det mørkt, så vi sørger for å være hjemme til da. Hender vi tar en dusj :P så dukker etter hvert middagen opp på bordet. Sånn ellers om kveldene prøver vi å være sosiale med de andre volontørene før vi trekker oss tilbake til vår egen hjemmekoselige «bunkers» (rommet) :).

Tenkte bare å legge ut noen bilder av hvordan vi har det her vi bor:

Stuen

Vår «supervarierte» ukemeny :p

Kjøkkenet (her tilbringer vi særdeles lite tid). Vi slipper til og med oppvasken..JUBEL OG GLEDE!

Som nevnt tidligere så drikker vi vann fra pose :)

Soverommet vårt…Bettys seng :p Walk-in wardrobe i andre etasje. Haha :D

Vasken, uten vann og krane!

Dusjen; med krane, uten vann…

Doen! Er mye finere enn det vi forventet, kan bare ikke trekke i snora :p

Fyller bøtter med vann som brukes til å skylle (ned) alt med :p

Og rett utfor huset står tankene vi henter vannet fra.

Her kommer ingen forbi :) Viktig å sikre seg om natten!

Naturen her vi bor er utrolig fin; grønt og frodig! Her om dagen fikk vi utforsket nærområdet litt, med «guidet» tur til «The waterfalls»:

Frem og tilbake er dette en halvtimes tur.

Langs veien vokser det bl. a. banantre, mangotre og «påpå»-tre(?!?!)…Aner ikke hva dette egentlig er, men det lukter spye og smaker noe i samme duren :p YUM!

Framme! :)

Viktig å skylle av litt svette når en kan!

Til slutt må vi bare nevne denne delikatessen av en is…spises selvfølgelig fra pose :p FANICE <3 1 cedi (mindre enn 2 kr.) Loving it!

Mmmmm!

That’s all for now people! Bed time :)

Man kan virkelig aldri forberede seg på hva som møter når en reiser fra et land som Norge til et land som er totalt annerledes på alle måter.

Første natt tilbrakte vi i et volunteerhus i Accra. Morgenen etter var det pannekaker, frukt og kaffe til frokost, etterfulgt av en orientering om regler, språk, kultur og diverse info om landet og programmet vårt.

Deretter gikk turen til Dodowa som er landsbyen vi bor i. Barnehjemmet Potters Village ligger et par minutters gange fra huset vårt. Foreløpig har vi enerom (awsome), men deler hus med fem andre frivillige. Vi er selvfølgelig eldst, no surprise there =)
Auntie B lager mat til oss tre ganger til dagen, med hjelp av noen jenter fra Potters. Foreløpig er Ghanesisk mat helt innafor. Menyen er den samme hver uke, så vi må muligens variere det med litt restaurant besøk innimellom.

Når det kommer til oppgavene og opplegget vårt så er det mye mindre struktur enn vi hadde sett for oss. Skolen startet denne uken, og fordi det er mangel på lærere kan det se ut som at det blir både «child care» og undervisning på oss. Dette kan bli veldig utfordrende, frustrerende og forhåpentligvis spennende. Skolen holdes på barnehjemmet og det er ingen klasserom, så all undervisning skjer på et lite uteområde. Vi fikk tildelt hver vår klasse, så var det bare å sette i gang. Lenge siden vi har hatt så lite peiling på hva vi driver med :P Det eneste vi vet sikkert er at vi må legge fra oss det skolesystemet vi er vant med og prøve å få det til å fungere på afrikansk vis.
Selv om vi blir frustrert over mangel på system, lærebøker, dårlig klasseinndeling og omgivelser som ikke akkurat er stimulerende for læring så blir vi aller mest frustrert over at dette er det eneste alternativet disse barna har. Med mindre de er heldige og blir sponset.

Ettersom vi bare har vært her en liten uke (føles som en måned) er alt fortsatt veldig nytt. Ting vil sannsynligvis bli lettere når vi kommer skikkelig inn i rutinene, det merker vi allerede.

En hel uke uten internett førte til abstinenser, så vi måtte ta turen til hovedstaden Accra. Dette var vår første skikkelige erfaring med det lokale transportmiddelet Trotro; en minivan som helst skal være full før den kjører dit den skal. Så man må være forberedt på mye venting. I Accra ble vi møtt av et kaos med folk, mye forurensning og en ubeskrivelig lukt av alt mulig :P Etter en tur på markedet tok vi et avbrekk fra den lokale maten og koste oss på Sunshine Salads (s­andwich, pommes frites og salat har aldri før smakt så godt). På Accra Mall kjøpte vi nye smarttelefoner som vi kan fylle på med internett og bruke her i Dodowa…YEAYJ Fikk også hamstret inn et lite lager med snacks. Dette tok en hel dag, TIA (This Is Africa)!!

Ser frem til en ny uke, aldri godt å vite hva som venter.

Små glimt fra livet her nede:
– Frustrasjonen over afrikansk tid
– Høy luftfuktighet, altså konstant klam hud og fett hår (ønsker kvisene velkommen:P)
– Renslighet er plutselig ikke så viktig (kjære foreldre, slapp av, vi bruker mye antibac og skal ikke bli syke) Klarer muligens slutte å bite negler.
– Den interessante blandingen av kloakklukt, matlukt og svette som konstant omringer oss
– OBURONI!!! Som betyr utlending
-Drikker vann fra poser
– Bucketshower
– Regler for do-bruk: Så lenge det er gult; bare la det ligge J
– Den herlige lyden av geiter, skrikende barn og hane på morningen
– Den klaustrofobiske følelsen av å sove inni en lakenpose inni en trang myggnetting
– Strømmen går OFTE, det resulterer i svetting på nettene.
– Våkner i 5-6 tiden, og legger oss i 20 tiden…nå er klokken snart 21, så vi er harde på ranglingen i dag.

Btw, vi er fullt klar over at vi har skrevet Oburonies feil i nettadressen, men siden klokken har passert 21 orket vi ikke begynne på ny. haha:)